I vår Hare Krishna-bevegelse har vi en helt klar definisjon av ordet yoga. For oss vil det si å forbinde seg med Guddommens Høyeste Personlighet, Krishna, gjennom hengiven tjeneste. Hengiven tjeneste betyr at en person plasserer seg selv i rollen som en hengiven (bhakta) av Herren ved å følge bhakti-yoga prosessen som den er gitt i Pancharatriske Vaishnava skrifter som Bhagavad-Gita og Srimad Bhagavatam. Pancharatra regulerer livet til en hengiven i 5 deler,

1. Forberedelse til personlig gudstjeneste gjennom renslighet, korrekt påkledning osv. (abhigamana).
2. Innsamling av materielle ting til åndeliggjørelse i Herrens tjeneste (upadana).
3. Forherligelse av Herren gjennom skriftlige studier, videregivelse av instruksjoner osv. (svadhyaya).
4. Tilbedelse av Herren med kjærlighet (ijya).
5. Kultivere bevissthet om Herren gjennom meditasjon (yoga).

Det siste punkt er viktig, for å oppnå evig meditasjon (samadhi) på den Høyeste Herre erklæres i de autoriserte vediske skrifter for at være målet med yoga. Dette er sjelens naturlige tilstand som en tjener (dasa) av Krishna. Som det står i Srimad-Bhagavatam (3.24.28):

”Etter mange liv bestreber modne yogier sig på ensomme steder gjennom fullstendig transe i yoga på å se Guddommens Høyeste Personlighets lotusføtter.”

Konstant å se Herrens lotusføtter betyr, at man nå er kommet til stadiet av dasya rasa eller transcendental nydelse i Krishnas tjeneste, som erfares av den evige sjel, som eksisterer bortenfor materielle fødsler. Men i dag har yoga andre betydninger som vi vil diskutere nedenfor.

For folk flest på den vestlige halvkule er yoga god trening. Den mystiske side for ikke å snakke om det åndelige mål har vært stort sett ukjent. På grunn av Vestens behov for et godt treningssystem, har yoga naturligvis blitt verdsatt mest for helsen, med fokus på sittestillinger (asanas) sammen med pusteøvelser (pranayama). Men de er ikke yogaens et og alt, som Srila Prabhupada påpeker i sin forklaring til Srimad-Bhagavatam 4.4.25: ”Før man praktiserer det virkelige yoga-systemet, skal man øve sittestillinger, fordi dette understøtter pustesøvelsene som styrer luftene, som beveger seg oppover og nedover… I denne tidsalder kan ingen oppnå det fullkomne stadie gjennom slik yoga, men folk hengir seg til å praktisere sittestillinger, som mer eller mindre er gymnastikkøvelser.”

Faktum er at når vi sjanter Hare Krishna-mantraet og skrifter som Bhagavad-gita og Srimad-Bhagavatam med kjærlig omhu, er alle de gode virkningene fra pranayama og asanaer bygget inn i det. Og ikke bare det, men disse transcendentale lydvibrationene er behagelige for sinnet og sjelen og ledsages ikke av strenge regler og tekniske detaljer som andre yoga-former.

I Srimad-Bhagavatam (vers 4.23.13-14) hører vi hvordan Maharaja Prithu praktiserte kundalini-yoga ved å sitte i en spesiell stilling som kalles muktasana og dirigerer sin livsluft oppover gjennom seks energisentre (chakraer).

”På riktig tidspunkt, da Prithu Maharaja skulle til å oppgi kroppen, festede han sitt sinn på Krishnas lotusføtter, og mens han således var fullstendigt situert på brahma-bhuta-plattformen, oppga han den materielle kroppen. Da Maharaja Prithu praktiserede en bestemt yogisk sittestilling, blokkerte han sin anus med sine ankler, pressede ned på venstre og højre legg og løftede gradvist livsluften opp forbi kretsen i navlen opp til hjertet og halsen og skubbede den videre opp til den sentrale position mellom sine to øyenbryn.”

I sin forklaring til verset ovenfor gjør Srila Prabhupada oss oppmerksom på at ”De som er i Krishna-bevissthet kan vende tilbake til Guddommen selv uten å praktisere muktasana-prosessen,” fordi ”Bhakti-yogien befinner seg gjennom sin praktisering av bhakti-yoga altid på brahma-bhuta-stadiet (brahma-bhuyaya kalpate).”

I Srimad-Bhagavatam 4.30.20 beskrives opplevelsen av brahma-bhuta således:

”Ved alltid å være engasjert i den hengivne tjenestes aktiviteter føler de hengivne seg hele tiden i stigende grad friske og nye i alle deres aktiviteter. Allviteren, Oversjelen inne i den hengivnes hjerte, gjør allting mere og mere friskt. Dette kalles Brahman-posisjonen av fortalerne for den Absolutte Sannhet. På dette befridde stadiet [brahma-bhuta] forvirres man aldri. Ei heller beklager man seg eller jubler unødvendigt. Dette kjennetegner brahma-bhuta-tilstanden.”

Siden hengiven tjeneste derfor utgjør perfeksjonen av yoga i seg selv, konkluderer Srila Prabhupada, ”Derfor behøver en hengiven ikke være lei seg for ikke å ha praktisert kundalini-cakra eller ikke ha å gjennomtrengt de seks chakraene en etter en.”